Jeg sliter med at jeg blir overstimulert av helt vanlige dager hvor jeg kun er på jobb og drar hjem. Det er folk og lyder overalt, og hodet mitt får ikke fred til å tenke. Mens de sjeldne dagene jeg har helt for meg selv har en tendens til å bli slitsomme fordi jeg tenker alt for mye og går inn i lange spiraler med meg selv.
Øyeblikkene jeg føler ro er typisk når jeg blir oppslukt av noe. Enten det er en samtale, en bok, et snekkerprosjekt eller en oppgave på jobben. Jeg må finne ut av hvordan jeg kan øke forekomsten av slike opplevelser i hverdagen.
Kanskje jeg ikke trenger å leve så veldig annerledes, men jeg må bli bedre til å være til stedet i øyeblikket. I stedet for å gå gjennom dagens samtaler i hodet mens jeg vasker opp, kan jeg prøve å virkelig legge merke til varmen rundt oppvaskhanskene og hvordan skålen kjennes i hånden.
Jeg må runde av her fordi jeg skal rekke en fotballtrening. Men det får meg til å tenke på at jeg tror mye av grunnen til at jeg elsker å spille fotball, er at jeg er fullstendig i øyeblikket mens jeg spiller. Jeg tenker kun på neste pasning eller takling.
Et mål fremover må være å fotballifisere mer av livet mitt.
Jeg bare tenker høyt 